Send videre

Abstract

Avisen var en forløper til "Jøssingposten.

I juni 1941 startet forfatterinnen Ingeborg Refling Hagen avisen, "Send videre", senere på sommeren 1941 skiftet den navn til "Jøssingposten". Avisen inneholdt først og fremst holdningsskapende materiale. Trykkingen foregikk i Hagens hjem på Ekeberg. Hagen skrev selv ingenting i avisen, i frykt for å bli gjenkjent på stilen. Tross dette ble Hagen arrestert sammen med en rekke medarbeidere i desember 1941. Avisen ble da holdt i gang av medarbeidere som ikke var arrestert. Under den første arrestasjonsbølgen mot avisen ble flere av dens medarbeidere mishandlet av nazistene, i et forsøk på å skaffe opplysninger om avisens aktører. Hagen selv ble sterkt mishandlet, men overlevde ved å påføre seg sykdommer, og ved å spille gal. I 1944 ble hun løslatt. De nye utgiverne Jakob Schive Nielsen, Anna Østby og Hans Stampe kom med første nummer av avisen i januar 1942. I tillegg til økonomisk støtte fra sine distributører, fikk avisen også penger direkte fra regjeringen i London. Etter forordningen om dødsstraff for produksjon av illegale aviser skiftet "Jøssingposten" navn en rekke ganger, og ble utgitt under navn som: "Vi vil vinne", "Nei-Nei-Nei", "Raids", mfl. I juni 1943 raidet nazistene avisen på nytt, 16 medarbeidere ble arrestert mens fire klarte å flykte til Sverige. Flere av avisens medarbeidere, deriblant Reppen, og Østby døde etter behandlingen de fikk i tyske konsentrasjonsleire. Avisen var normalt ca. 4 sider, men kunne ha opp til 8 hvis det var viktige ting som skulle dekkes. Avisens opplag varierte fra 500, og helt opp til 2500 eksemplarer. Avisen utkom 2-3 ganger i uken, og hadde mange distribusjonssentraler. I tillegg til å produsere aviser laget denne motstandsgruppen illegale radioer, og drev en rekke andre aktiviteter. Avisen ble hele tiden produsert i Oslo, men hadde også en stor leserkrets utover hovedstaden.